Vi opplever nå en kraftig oppbremsning i verdensøkonomien. I 4. kvartal 2008 så vi et bredt fall i industriproduksjonen i de industrialiserte land og i fremvoksende økonomier. Det internasjonale pengefondet (IMF) har redusert vekstanslagene for verdensøkonomien med 1,7% for 2009 og 0,8% for 2010. Veksten for 2009 er anslått til skarve 0,5%. Det forventes tilbakegang i både amerikansk og europeiske økonomi mens fremvoksende økonomier fortsatt forventes å vokse noe.
For å bøte på den kraftige oppbremsningen samt stimulere for fremtidig vekst har sentralbankene verden over kuttet massivt i styringsrentene og vi nærmer oss 0 renter i flere land. I tillegg til å stimulere gjennom lavere renter har vi fått store økonomiske støttepakker fra myndighetene kloden over. Myndighetenes tiltakspakker har i første omgang vært rettet mot bank- og finanssektoren, men myndighetene går langt i å love mer om det blir behov for det.
Bråbremsen i verdensøkonomien fikk full effekt i norsk økonomi gjennom høsten 2008. NorgesBank overrasket markedet med å kutte styringsrenten kraftig og inflasjonsfrykten fra ifjor sommer ble raskt byttet ut med frykt for fall i boligpriser, sterkt økende arbeidsledighet og økt antall konkurser. Sentralbanken har signalisert at styringsrentene skal ned mot 2% til sommeren for så å stige svakt igjen mot slutten av 2009 og inn i 2010. 5 og 10 års swaprente har falt med reduksjonen i styringsrentene. Vi nærmerer oss historisk lave fastrentenivåer og vi vil ikke utelukke at vi ser 10års swaprente under 4% frem mot sommeren. Den massive pengebruken fra offentlige myndigheter er inflasjonsdrivende. På kort sikt ser vi ikke inflasjonsfaren men på litt lengre sikt gir for stor pengebruk i dag høyere renter i fremtiden.
